5 raske spørsmål til illustratøren Beata Boucht

1. Hvordan ser din kreative arbeidsprosess ut?

Min prosess er veldig forskningsbasert. Jeg elsker å fordype meg i et nytt emne og kaste meg inn i det ukjente. Teknisk sett sitter jeg i lange perioder og tegner for hånd med blyant. Siden jeg jobber med mange detaljer, trenger jeg mye tid. Ofte lytter jeg til musikk sånn at jeg holder på konsentrasjonen. Jeg bruker forskjellige teknikker ved fargelegging, enten akvarell eller gouache, før jeg deretter skanner bildet og redigerer det på datamaskinen. Denne prosessen er nødvendig for å kunne skape de store komplekse lagene og mønstrene som karakteriserer illustrasjonene mine.

2. Hvordan vil du beskrive hele kolleksjonen med tre ord?

Praktfull, tett og mystisk.

3. Hvor hentet du inspirasjon til denne kolleksjonen?

I denne kolleksjonen har jeg forsøkt å finne en uregelmessighet i mønstrene mine, for å forsterke følelsen av å befinne seg midt i en tornete og forsømt gammel hage. Jeg ble inspirert av mine reiser til Bali og forskjellige orangerier, hager og drivhus som jeg har besøkt over hele verden. Tapetkolleksjonen er også inspirert av den ville hagen og de to kvinnelige hovedkarakterene i filmen Grey Gardens. De er «ekstra av alt» og litt «over the top», akkurat slik jeg vil at tapetene mine skal være, men på en litt mer komfortabel måte.

4. Fortell oss mer om dine tanker rundt det å lage tapetmønstrene!

Jeg ønsket å lage tapeter der man kunne gå seg vill, og der man oppdaget noe nytt hver gang. Mønstre som er holdbare og som man ikke blir lei av. Det er en dynamikk og harmoni i hvert eneste mønster. Hvert tapetmønster gir en mulighet til å hvile i detaljene, å la blikket gå seg vill i fantasilandskapet og å finne en slags ro midt i den ville naturen.

5. Hvis du kunne velge et drømmested å tapetsere med dine tapeter, hvilket sted ville det være?

Jeg er besatt av slottsmiljøer. Det var helt fantastisk å kunne tapetsere med min egen tapet på Sofiero slott utenfor Helsingborg. Ellers tror jeg det ville være fint å se tapetene mine i et kontrastfylt miljø, som for eksempel et stort og kaldt industrielt betongrom som kunne trenge litt liv og fantasi. Men selvfølgelig ville jeg aller helst valgt å tapetsere det dekadente herskapshuset i East Hampton.